Hvordan ser egentlig den bærekraftige byen ut?
I det siste har jeg hørt på og lest en del forskjellige oppfatninger om det bymessige. For meg handler bymessighet, og det gode livet i byen, også om en holdning til hvordan man innretter livene sine, - stikkord: Mangfold, valgfrihet, talentutfoldelse, sosial arena, toleranse.
Historisk sett var jo byene en måte mennesker organiserte seg på for å trekke ut fordeler av å være flere om det: Arbeidsdeling og markedsplass. Det var slik vi skaffet oss en økonomi.
Byer har vært hovedarenaer for utvikling av den menneskelige kreativiteten: I oldtidsbyen trengte du ikke å både være jeger, kriger, bonde og redskapsmaker og seremonimester - du kunne velge. Og opp gjennom historien kunne du velge blant flere og flere spesialiteter.
Richard Florida, en for tiden meget sitert akademiker med gurustatus ”over there”, har myntet -og slått mynt på- begrepet ”creative class”. Han hevder vi er inne i en omveltning, og at den er like stor som da vi gikk fra jordbruk til industrialisme. Han hevder at det som driver økonomien i byer og regioner nå, er teknologi og talent, og at måten å tiltrekke seg teknologi og talent på, er å bygge opp under mangfold og toleranse. Han har skapt en tilhengerskare og en kritikerflokk, som guruer gjør. Han beskyldes for elitisme av noen, fordi han påpeker at kreativt arbeid er bedre betalt enn manuelt, og for å angripe gode (amerikanske) familieverdier av andre – fordi han bruker andel homofile som en toleranseindikator i sine analsyer. Og han blir gjerne overforenklet, slik som jeg gjør nå..
Men poenget om de tre t-er: Teknologi, talent og toleranse, er definitivt noe som gir gjenklang i meg. Hvorfor ikke satse på menneskets kreativitet som økonomisk vekstfaktor? Vi trenger ikke bygge motorveg over Slottsplassen, eller Gotham City. De bilbaserte kjøpesentrene, kjellerbodene og kjøleskapene vi bygger nå, - er jo de reneste weapons of mass consumption.
Hvorfor ikke bygge byene våre mangfoldige, tette, gåvennlige, menneskelige.
Det fine er at dette ikke nødvendigvis krever helt ny tenkning. Det krever ikke engang nye byer. Mye kan bygges i og på de strukturene og byene vi har i dag.
For å holde meg til anglisismene: ”If it works, don’t fix it.”
Bildet er fra Austin, Texas, en av byene Florida omtaler. Kilde er flickr.com/Sachi Gahan
I det siste har jeg hørt på og lest en del forskjellige oppfatninger om det bymessige. For meg handler bymessighet, og det gode livet i byen, også om en holdning til hvordan man innretter livene sine, - stikkord: Mangfold, valgfrihet, talentutfoldelse, sosial arena, toleranse.
Historisk sett var jo byene en måte mennesker organiserte seg på for å trekke ut fordeler av å være flere om det: Arbeidsdeling og markedsplass. Det var slik vi skaffet oss en økonomi.
Byer har vært hovedarenaer for utvikling av den menneskelige kreativiteten: I oldtidsbyen trengte du ikke å både være jeger, kriger, bonde og redskapsmaker og seremonimester - du kunne velge. Og opp gjennom historien kunne du velge blant flere og flere spesialiteter.
Richard Florida, en for tiden meget sitert akademiker med gurustatus ”over there”, har myntet -og slått mynt på- begrepet ”creative class”. Han hevder vi er inne i en omveltning, og at den er like stor som da vi gikk fra jordbruk til industrialisme. Han hevder at det som driver økonomien i byer og regioner nå, er teknologi og talent, og at måten å tiltrekke seg teknologi og talent på, er å bygge opp under mangfold og toleranse. Han har skapt en tilhengerskare og en kritikerflokk, som guruer gjør. Han beskyldes for elitisme av noen, fordi han påpeker at kreativt arbeid er bedre betalt enn manuelt, og for å angripe gode (amerikanske) familieverdier av andre – fordi han bruker andel homofile som en toleranseindikator i sine analsyer. Og han blir gjerne overforenklet, slik som jeg gjør nå..
Men poenget om de tre t-er: Teknologi, talent og toleranse, er definitivt noe som gir gjenklang i meg. Hvorfor ikke satse på menneskets kreativitet som økonomisk vekstfaktor? Vi trenger ikke bygge motorveg over Slottsplassen, eller Gotham City. De bilbaserte kjøpesentrene, kjellerbodene og kjøleskapene vi bygger nå, - er jo de reneste weapons of mass consumption.
Hvorfor ikke bygge byene våre mangfoldige, tette, gåvennlige, menneskelige.
Det fine er at dette ikke nødvendigvis krever helt ny tenkning. Det krever ikke engang nye byer. Mye kan bygges i og på de strukturene og byene vi har i dag.
For å holde meg til anglisismene: ”If it works, don’t fix it.”
Bildet er fra Austin, Texas, en av byene Florida omtaler. Kilde er flickr.com/Sachi Gahan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar