Akerselva, du gamle og grå, og to bygninger jeg ser fra stuevinduet..Noen klarte å dumpe et betraktelig antall liter klor i den stakkars elva vår. Den urbane myten skal ha det til at de på vannverket ble lei av at alarmen på måleinstrumentene gikk i eninga, og skrudde den av. Elva skal være stein dau i tillegg til grumsete av smeltevann og søle. Ikke desto mindre lå det to svaner og en flokk ender og duppet under bruene på Vaterland her om dagen. De må leve av gammelt brød og hundedritt, jeg ser ingen annen forklaring.
Nå er det slike plutselige varme dager da vinteren brått er et fjernt minne, og solbrillene må graves ut fra det sedimentet i veska som har ligget urørt siden i høst. Neste dag er det surt, kaldt, skråstilt regn et lite hakk unna sludd. Men tross alt. Isen er vekk, i helga gikk den på fjorden også. En svarttrost trosser regn og trafikkstøy og fløyter ivei. Trærne trekker pusten, svangre med vår. Like før nå.
Det er nå jeg pleier å få litt blåtoner i sinnet som akkompagnement til fuglesangen. Som en vårgretten binne som har våkna litt for tidlig. Klar for et nytt og bedre liv, det vil si sommer. lange skravlekvelder på utekafeen, solfylte ettermiddager i parken, varme og passelig andpustne turer langs elva. Folk yrer ut allerede på soldagene, med ulltepper diskret plassert i uteserveringsstolene, med singleten klar under skinnjakka. Men jeg tør ikke tro helt på det enda. Fortsatt er det støvlevær. Burde man heller kveile seg opp i hiet og vente et par uker til?
Når vårsola skinner i vårsøla er det jo begrenset hvor lenge det varer. Man lar seg sjarmere, og lar vårfornemmelsene slippe til. Ikke lenge til nå..
