Ny norsk arkitekturpolitikk på DogA

Ting til ettertanker:

Trond Giske, kulturminister: Oscar Wildes teorier om amerikanske tapeters innvirkning ( til inntekt for den alment aksepterte påstanden i denne salen, at omgivelser har betydning)

Tyler Brûlé, Wallpaper-grunder, nå Monocle-redaktør: Gjenkjennelse (recognition) som den sentrale ideen, basisbehovet som, når en by legger til rette for det, gjør den til et godt sted å leve. Reklame for "most liveable cities" som kommer i neste Monocle den 17. juli. Tror jeg kommer til å kjøpe..

John Thackara, direktør for "Doors of perception", konferanseentrepenør, guru, tidligere bussjåfør, denne mannen er vel verdt å google! Gjør det nå! http://www.thackara.com/index.html

Om hvorfor Business as usual ikke kommer tilbake. Om enormiteten i problemene vi står overfor. Og hva planleggere bør gjøre, nemlig: "Find the people who are doing things and work with them. Planning is a stewarding activity."

Victor Norman, professor ved NHH, tidligere statsråd og pianospiller, om begrepsbruk. Om at verdiskapingen befinner seg i bakrommet til krysspunktet mellom tilbud og etterspørsel, - at marginen representerer et produkt det bare så vidt er vits i å lage, men at å øke kvalitet og satse på mangfold er det som skaper verdi: Nok apekatter og nok skrivemaskiner og du får en shakespeare-tekst.

Mari Lending, litteraturviter og postdoktor i urbanisme og hyppig bruker av ordet "diskurs": Om identitet og hvordan det som begrep fører til stereotypi. Identitet er noe vi gjør, ikke noe vi er.

Kjetil Trædal Torsen, arkitekt, professor, leder av Snøhetta: Om allemanssretten som er lik forholdet mellom et landskap og et menneske- når du går på det, eier du det; er lik den norske folkesjela. Og hvordan det kan bringes inn i byene. Allemannsbyen! Byluftsloven!

Mari Hvattum, førsteamanuensis og instituttleder ved AHO: Om historie og arkitektur- om arbitrært vern som en forførende tanke hvis alt er like viktig, men det er det jo ikke, - om Fabritius-Hansens tilsynelatende sære forskning om spolie-arkitektur i middelalderen: Gjenbruk av gamle bygningselementer i nye kirker- sparetiltak? Vandalisme? Eller smart innføring av tidsdybde i nye kulturinstutisjoner? Om kulturminneårets presentasjoner av bygninger i "ikke bare" -rollen. Ikke bare tusen år gamle kirker er kulturminner, greit. Men også de er det.

Børre Skodvin, suksessrik arkitekt,Jensen og Skodvin arkitektkontor og foredragsholder AHO om jungelen der ute og om lovverkets innebygde politiske preferanser og målsettinger, med apell om at vi trenger en type utvikling i dialog mellom forskning og praksis, egna kontraktsverk med gjensidig ansvar mellom aktørene, bruk av nok tid til å skape det gode, og innse at det koster mer å lage noe genuint nytt.

Vi venter på regjeringens handlingsplan.

Foto fra Norsk Form

Bibliotek som signalbygg!

Dette liker vi.
Lund Hagem arkitekter vant konkurransen, og forteller på DOGA tirsdag 26. mai kl 1830:

http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=259

Stedsmetafysikk

Dagens sitat:
"I det kulturbaserte reiselivet blir vi alle stedsmetafysikere. Der hengir vi oss skamløst til den uvitenskapelige årsakssammenhengen mellom folk og omgivelser, til tanken om at geografi - fjell, knauser, trær - har avgjørende betydning for lynne, temperament eller litteratur"
Bjarne Riiser Gundersen/Morgenbladet

Observasjoner fra en bussholdeplass

Mor og barn. Et av verdens mer standhaftige ikoner. I anledning morsdagen (i USA) - eller bare fordi de fanget oppmerksomheten min mens jeg ventet på bussen: Her er to bilder

...

Mor: Kort i bevegelsene, duknakket, nedlesset med bæreposer av ulike slag og med en fullpakket svart ryggsekk på ryggen, setter seg med lettelse ned på en av trafikkstopperne og bjeffer en kort reprimande til sønn, som vimser nær veikanten og mors rygg når hun ikke ser ham og står i fare for å slå borti ham med sekken idet hun tar den av. Kort, praktisk frisyre som stritter i nakken. Sønn: Svart lærjakke, rød fotballshorts og strømper, tøyer grenser konstant: Risikobevegelser, høye lyder og generelt en oppførsel som tilhører et langt mindre barn. Med et bekymret og nervøst blikk på meg begynner mor å rulle seg en røyk fra en petterøes-pakke.

Det har plutselig blåst opp, og hun bruker lang tid på å få fyr på den bak skålformet hånd.

Sønnen sitter på huk og uler.

...

Det har plutselig blåst opp: En fullvoksen jente kanskje sist i tenåra, tynnkledt i moderne trikotklær, finner varme inne i mors parkas (Tyrkisk modell, god plass) og mot mors mage, inni mors favntak. Datter hviler sitt mørke hode på skuldra, det lange svarte håret faller i bølger foran ansiktet. Mor står der trygt som et fjell, høyre hånd griper fast om venstre håndledd bak på datterens rygg. Mor har et ømt uttrykk i ansiktet. Kanskje er dette en av de siste gangene hun får holde datteren på denne måten, offentlig. Kanskje er det hjertesorg eller sjelesmerte som skal til før hun får stå slik igjen. Nå gjelder det bare ly mot vinden, til bussen kommer.

Ny norsk arkitekturpolitikk!

Her kommer den, norsk arkitekturpolitikk.. bra!

http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=4333

Bildet er også fra norsk form