Favorittting

I Oslo er det en gate som heter Ingens Gate.

Der er det en lysekrone som er like romantisk malplassert, og like hundre prosent riktig, som London-lyktestolpen i Narniaskogen..

Den er en av mine favoritt-ting i denne byen..

Foto: Margrethe Tviberg, kan brukes ikke-kommersielt med referanse

Industriestetikk

Det er noe med nedlagte industrilokaler som er så bevegende: Lyskjegler i støvete luft, enorme rom, rå overflater og tyste innretninger.. før arkitektene rykker inn med blå hjelmer og begynner å veive med armene.

Her er et eksempel fra Ålborg.

Foto: Gisle Erlien

Munch og Stenersen- museet

Her er mye spenstig:
http://www.aftenposten.no/kul_und/article2974455.ece#chNum=1

By og vann, hand i hand

Det er noe med byer og vann.

Byer, fra de tidligste tider til i dag, har vann som et vesentlig element. Det har selvsagt praktiske årsaker, mange mennesker= vannkonsum, og vannårer= transportmulighet, - gjerne selve grunnen til at byen ble til.

Men vann har også i hundrer av år vært et rent dekorelement i byer. Fontener. Parkdammer. I de mest designede og vann-fjerne byer i verden, som i Brasilia, - er vann sentralt. Og når man skal byutvikle en by med problemer - fra Drammen til Chattanooga - er det å finne tilbake til, gjenopprette kontakten med vannet som er en av hovedstrategiene. Og det virker!

Her i byen også. Jeg trenger bare å nevne Fjordbyen, eller Akerselva Miljøpark.

For min egen del vet jeg at å vandre langs med elva er en sjelekvegende opplevelse. Tankene endrer fart og rytme, og jeg får ideer. Kanskje er det en allmennmenneskelig ting?

I så fall er det mye som tyder på at å legge tilrette for rusling langs vann er noe av det lureste de som vil ha en blomstrende by kan gjøre. Slik får man en befolkning med ideer!

Bildet er fra Central Park i New York, og er ved John M Kennedy T. under GNU Free Documentation Licence