Rock forever

Observasjoner fra en bussholdeplass

Undertegnede på bussholdeplassen en vakker vårkveld i uka, med smil om munn. Det tropper opp en gjeng ca tjueåringer, i vel så godt humør. Var dette rette bussen til Telenor arena?
Med et lite stikk av misunnelse innså jeg at disse skulle på Metallica-konsert. En begivenhet jeg også svært gjerne hadde byttet gymbag og handlepose i etpar muntre venner for å delta på. Det rykket rett og slett litt i rockefoten.

Gutta sto og dilla og tullprata som venner gjør når de venter og er litt oppspilte. Da temaet "er dette den rette bussen" omsider var uttømt, gikk de videre til frisyre, klær, venner.
En av gutta la armen om skuldra på en av de andre, og forhørte seg om visse (uvanlige, men etter mitt skjønn ikke direkte sjokkerende) seksuelle preferanser hos en pike som tydeligvis var en felles bekjent. "ÆÆÆÆSJ!" sa Romeo. "Nei, ikke meg heller, " sa Mercutio. "Men hun liker det visst". "Kan vi snakke om noe annet!!!?" sa Romeo.

Undertegnede var på dette tidspunkt godt fornøyd med å ha holdt maska noenlunde i "mildt underholdt"-land, og dessuten gudskjelov totalt oversett av Metallica-fansen. Men verre skulle det bli.

Litt lenger bort i køen sto en krøllhåret liten engel som hadde latt seg inspirere av solskinnet til å framsette visse forhåpninger i kravs form til sin mor. "Jeg vil ha is", sa han. "Jeg vil ha is jeg vil ha is jegvilhaisjegvilhaisjegvilhais" etc. Barnet hadde høy og klar røst, og fanget oppmerksomheten til de muntre kumpaner. De var enig om at de også ville ha is. Kanskje vi skal spørre henne? sa de til hverandre. Og stemte i: "Jeg vil også ha is!" "Jeg vil ha is!" "Vi vil ha iiiis"!

Barnet ble som rimelig kan være temmelig brydd, og gjemte blussende kinn i sin mors fang. En av gutta sa "Men han er nå knus søt da", - og en av de andre sa "Jah, jeg savner barnehagen"..

Nå var det definitivt ikke snakk om å holde maska lenger.
Resten av de ventende på bussen var også ganske høylytt muntre nå.

Senere i uka fikk jeg vite hvorfor vår sjefsjurist ikke hadde vært med på jobbmiddag.

Han var også på Metallica-konsert, med sine barn.
Det er en vakker verden..

Bilde: Wicimedia commons

Byutvikling: Høyt eller lavt? Alt er relativt..

Byutvikling dreier seg ikke om høyt eller lavt, stygt eller pent.

Det dreier seg om mye mer: For eksempel gode trafikkløsninger, forurensning, støy og lokalklima, solforhold og boforhold, næringskonjunkturer, eiendomsstrukturer, drivkrefter og mote.

Opp gjennom tidene har bærende prinsipper vært så forskjellige. Forsvar: Christian IV la byen under Akershus først og fremst fordi den da ville være lettere å forsvare. Brannvern: Cicignons byplan i Trondheim la brutalt brede gater i middelalderbyen for å hindre spredning av brann. Helse: Tette, lave, og forslummede trehusbebyggelser ble revet til fordel for høye, sunne blokker som slapp rikelig med sol til og ga plass til gode, grønne uterom.

Ulike ideologier spiller inn i byutviklingen. Fascismen hadde sin, sosialdemokratiet sin. Boligandel, variasjonen i størrelser på boligene, gang-og sykkelveger, kontakten med sjø og elv, utforming av arealene uten bygninger såvel som arealene med, tilgjengelighet, trafikkbegrensning og forholdene for barn og unge er ting som nå er viktige. Også ting man vanligvis ikke tenker på som avgjørende, kan plutselig bli det: En festival. En husokkupasjon. En blåfarge.

Høyde er bare en måte å forme et byggverk på, og høyde er også i bygningsverdenen en status. Høye bygninger var i sin tid kirkespir - høyere enn kirken bygde bare den som var henfallen til dødssynden arroganse, I følge kirken. Herskere bygde høye tårn og festninger- for fra høye tårn ser man langt, og fra en elevert posisjon behersker man terrenget. Ingeniører bygger gjerne høyt for å se hvor høyt det kan bli- jf Burj Khalifa - når de får noen som tenker stort på den måten til å finansiere seg. En eiendomsaktør som for eksempel en hotelleier bygger gjerne høyt og prominent, for det er effektiv bruk av tomta og gratis reklame i ett. I én by er åtte etasjer høyt, i en annen trenger du tretti før folk snakker om høyhus. Det kommer an på hva som er der fra før.

Noen synes høyhus er spennende, spenstig, miljøvennlig, effektivt, vakkert. Andre syns det er brautende, stygt og i veien. Det er smak og behag, ikke byutvikling.

Det som er poenget i enhver vellykket byutvikling er evnen til å se langt fram i tid og forestille seg hvordan det bør bli.

Da er det en god ide også å kunne se langt tilbake i tid og se hva historia kan by på av perspektiver.

Bildet er fra wikimedia Commons: The Notable High Buildings of the World 1896
From Rand, McNally & Co.'s Universal Atlas of The World. Edition 1896

Stompen Bar, kaffe og bleieskift

Den skal tidlig krøkes som god kafégjenger skal bli

Som følgere av denne bloggen kan ha fått med seg, er jeg en ivrig lørdagskafélunsj- tilhenger. For meg er dette en del av bylivet: Filosofering eller generell slarving med venner, lesing av aviser, refleksjon, en god kopp kaffe eller et glass vin, ambience.

En del av bylivets gleder og en kilde til inspirasjon på mange sett og vis.

Nå er jeg tante til en snart sju uker gammel gutt, som var på sin første kafétur her på lørdag. Nye dimensjoner ved kafétilværelsen - og livet- åpenbarer seg. Er det plass til barnevogna? Virker denne saken som skal varme opp melka? Vil du holde ham litt? Oops.. bra den genseren kan vaskes.. Om kort tid kan vi regne med å kopiere denne spesielle framoverbøyde løpestilen til voksne med barn på kafé.. etter en utrolig rask rolling som er på vei dit han definitivt IKKE skal.

Farmorazzi blitser, vi vitser.

Kontinuiteten er sikret, og alt er vel.


Bilde: Magnus Manske, Wicimedia Commons

Hvorfor det ikke fins skrivesperre

Eller: Hvorfor det er bra for kreativiteten med et stort nettverk

Ei journalistvenninne driver av og til skrivekurs. Hun fortalte meg om sammenhengen mellom ferdigheter og utfordringer, slik som det er beskrevet av Mihaly Csikzentmihalyi.

Her er forklaring på hvorfor flinke folk kan kjede seg (de har eller tar seg for få utfordringer), og hvorfor det ikke finnes skrivesperre, ifølge Nina.

Her er også grunnen til at å ha et bredt nettverk, og å være åpen og nysgjerrig er bra for kreativiteten.

Figur: Wikimedia Commons Oliverbeatson