It's Now o'clock

På ledelsesutviklingskurs, eller selvutviklingskurs (som er mye av det samme) kan man høre mye rart. Ikke alt skal tas for god fisk, alt bør tas med en god klype salt. Disse menneskene gjør dette først og fremst for å tjene penger. Og når sant skal sies, mye får en overtone av nyfrelst sekterisme som slett ikke er sjarmerende.

Men av og til kan man lære noe genuint nyttig. Selv om det kanskje ikke er nytt, - eller kanskje til og med fordi det ikke er nytt. Gammel visdom har tross alt tålt tidens tann, og da kan den vel også tåle skepsisen til en urban kvinne  i sin beste alder (som forventer effektivitet, skal vi tro reklamen).

På dette kurset -eller  utdannelsen som de selv kalte det- lærte jeg forsåvidt mye nyttig, som jeg selv opplevde og opplever som genuint nye måter å forstå på, og ikke minst nøkler til fruktbare måter å handle på.

De sier all menneskelig handling er kommunikasjon.

Og med den parplyen er det lite dette ikke handler om. Mer om det senere..

I dag kom jeg til å tenke spesielt på konseptet "grunnsorteringer". Nærmere bestemt grunnsorteringen tid.

Jeg har i det siste - som man av og til har- hatt noen dager hvor jeg har vært litt utilpass og "nedpå", ikke tilfreds med tingenes tilstand. Dager hvor jeg tenker at jeg skulle ha sagt det annerledes, gjort det på en annen måte, dager hvor jeg tenker at jeg må komme i gang med ditt eller få gjort datt.

Det er med andre ord ubalanse i min grunnsortering av tid.

Tingen er at man alltid driver på med en tankestrøm av den sorten der. Og hvis man lar den forstyrre

nok, får man faktisk aldri vært helt og holdent til stede der man er. Nå.

Og DET kan man bli riktig så deprimert av. Slike tanker kan nemlig eskalere. Til du faktisk tenker at du MÅ ha en ny jobb snart eller bli seriøst akterutseilt eller sykemeldt. Eller at det varer nok ikke lenge før typen finner seg ei ny, siden han har gjort akkurat det før, eller hva den nå måtte være for fandenskap som synes å male seg selv på veggen.

Medisinen er enkel. Det er bare å la tankene være der, - men å vite at dette er noe du tenker NÅ. Og vende oppmerksomheten til de andre tingene som også skjer akkurat nå. Hvordan tekoppen smaker. Hvilke bevegelser du gjør når du henger opp klær. At du faktisk er på trening, på tredemølla, og at kroppen liker det. At hjertet øker takten når kjæresten gir deg en klem og puster i øret på deg at han er glad i deg. At framtidstankene er tanker du har nå, og i morgen har du kanskje andre. At fortidtankene er tanker du har nå, og fortiden er full av andre ting du også kan tenke på hvis du vil.

Alt som skal til, er å puste. Og følge med hva oppmerksomheten går til.