Krasjkurs i skuldersenking

Som mange hovedstadsbeboere har jeg mitt daglige virke i det statlige byråkratiet.

Det trenger slett ikke være så tørt og kjedelig som det kan høres ut.

Jeg holder hus i et direktorat som tradisjonelt har vært omfattet med "stor velvilje, men liten interesse" fra politisk hold- for å sitere vår tidligere assisterende direktør.
Det kan oversettes til en opplevelse av mer enn nok å gjøre, og for få folk og penger til å gjøre det.

Nå er interessen bratt stigende. Stadig fler ønsker svar på stadig mer, og det er faglig tilfredsstillende, men også krevende, - delvis fordi ressursene ikke blir annerledes over natta, men også fordi det krever nye måter å jobbe på. Gøy? Definitivt. Inspirerende? Gjett da! Slitsomt? Ja.

Jeg fant meg selv hjertesukkende ved lunsjbordet her en dag: Kanskje man skulle tatt patent på noen skuldersenkere? Jeg og en kollega begynte å drodle fram noe som kanskje svakt kunne minne om bukseseler med alarmknapp og blinkende lys når skuldrene gled over det kritiske punktet.

En annen kollega kom med de forløsende ord. Det dreier seg jo faktisk om å godta at livet er slik.

Og det der har jeg altså tenkt litt på, og kommet fram til følgende lille krasjkurs i skuldersenking (bør tas før krasjet):

* Faglighet utøves ad hoc. Som min gamle professor på NTH sa, du utdanner deg ikke til noe, du bare utdanner deg. Man må koble kunnskap og situasjon løpende. Et møte, en befaring, et foredrag? Yes! Fagutvikling! Slik lærer man stadig noe nytt.

* Trenger vi å bringe faget videre? Ikke vent på at noen skal sette av ressursene til et større utviklingsprosjekt. Begynn med et stunt. Fortsett med prøving og feiling. Få med deg folk. Plutselig en dag er du og prosjektet ditt på statsbudsjettet.

* Pepres hverdagen av spørsmål fra alle kanter? Får du ikke gjort det du hadde tenkt fordi det ene møtet tar det andre? Tenk om igjen. Det er dette som er arbeidsdagens rammer for de fleste. Ta det som det kommer. Se på hvert spørsmål som en anledning til å bidra til større innsikt og forståelse. Ta hvert møte som en utfordring til å sørge for en klarere intensjon og fornuftige valg av handlinger. Slik blir møter viktige arbeidsgrupper, ikke tidstyver.

* Bygg opp om god stemning. At glade og avslappede mennesker er mer kreative er et vel dokumentert faktum. Er ikke du en humorist, le av de som er det. Vær oppmerksom på folk, se hvordan de har det, pepp dem opp!

* Pustebesvær? Sett deg ned og pust dypt ti ganger! Eller ta en tur rundt kvartalet. Løft en stol over hodet før du tar den vanskelige telefonsamtalen (husk å sette den ned igjen). Det blir lettere å konsentrere seg med luft i lungene og oksygen i blodet, og kroppen blir roligere etter litt bevegelse.

* Sørg for å gjøre absolutt ingenting innimellom. Det kan multitakses med å ta en kaffekopp, for eksempel. Eller å gå på trening, eller søndagstur. Se "How to change your entire life by doing absolutely nothing" av Karen Salmanson for tips.

* Gjør tilværelsen til en dans med hendelsene heller enn å kreve riktig rekkefølge og orden i køen.

Bile: McSush/Wikimedia commons