By og natur hand i hand

By og natur hand i hand

Preservation Institute Blog

En interessant blog om byutvikling:
Preservation Institute Blog

Byen - en bruksanvisning

Suget mot byens m�teplasser - Kultur - Litteratur - Aftenposten.no

..En god anmeldelse av ei god bok.

Not in My Backyard?

NIMBY fra Montebello - Nye meninger

- eller en bekvem måte å kvele motstand på?

PS: siden jeg går skrivekurs har jeg ikke tid til å skrive selv (sic)

Tang mellom tæran

Mange vil gjerne se solnedgangen over havet fra egen platting

Jeg har vært på strandsoneseminar i Kristiansand- på Agder universitet. Et seminar med den noble ambisjon å være dialogbasert, for å utvikle praksis, teorier og modeller.
Det er ikke lite på én dag..

Jeg likte:

Kritisk rolleforståelse og "spillet" om strandsonen, presentert av tidligere assisterende fylkesmann Lars-Erik Lyngdal. Hvordan ethvert spillerom åpner for spill- og at absolutt nei til bygging fører til skitne triks.

Påpekningen av at norsk natur er mer "tam" enn "vill", ved forskningssjef Ann Norderhaug - at så å si alle åpne områder nedenfor tregrensa i norge er menneskeskapte ved hjelp av beite og slått. Og dermed at hva vi ikke gjør (lenger) i strandsonen påvirker landskapet vel så mye som hva vi gjør.

Etterlysningen av den opplyste estetikkdebatten, ved landskapsarkitekt Aase Hørsdal. Og kjepphesten hennes, terrengtilpasning, terrengtilpasning, terrengtilpasning.

Jeg savnet:

Mer om historien som ressurs og grunnlag for å skape samtidsbebyggelsen. Når arkitekt Stokkebostad ber oss spørre oss om "Hva vil folk si om 100 år" når vi skal bygge nytt, mener jeg vi bør spørre "Hva sier vi nå om det som er 100 år?"

Sørlandet - og alle deler av kysten - trenger å ta vare på sine kvaliteter.
Sørlandets byer og uthavner burde fortsatt "snakke sørlandsk". Og det betyr smått og tett, i bukter og viker, terrengtilpasset, - ikke 100 m unna stranden, og ikke på bortsprengte og planerte knauser.

På sørlandet som ellers kan vern som intensjon og premiss være en oppgave som er en spore til gode og inspirerte løsninger for det nye. Vern kan være utviklinggrepet som skal til for å ta vare på fellesskapets interesser.

Eller for å si det slik: Når du vil bygge, bør du begynne med å se etter kvalitetene du vil ta vare på. Det får du gode idéer av.

Bilde Wikimedia Commons, JSDO 1980

Diskusjon om det usynlige

"Hvorfor tar du ikke bilen?" sa Mannen.

Det hadde ikke engang streifet meg, og svaret hørtes nok ut som noe i retning av "fordi jeg ikke liker å kjøre i byen". Dette synes Mannen er ganske eksotisk, eller i alle fall upraktisk, når man likevel skal være barnevakt og ikke vet hvor sent det blir. Og jeg lærer jo aldri å like å kjøre i byen hvis jeg aldri gjør det? "So?" sa jeg.

OK, tonen var kanskje litt avvisende. I alle fall fant vi oss brått i en belivet og relativt langvarig diskusjon om bilbruk i by, vegprising, piggdekkavgift, avgifter i sin allminnelighet, med mer.
Inkludert de vanlige fallgrubene: Jeg, snurt, når han drar "moralismekortet" - " Nei, det er ikke straff for feil oppførsel, det er et forsøk på å innarbeide insitamenter i en ufullstendig økonomi!" Han, irritert, når jeg drar "kunnskapskortet": "Hva da, dette vil du ikke diskutere fordi du ikke kan det ut og inn? Sier du ikke da at jeg egentlig bør holde kjeft om bypolitikk?"

Jeg har vært på arkitekturdagen i dag, Man Made Tomorrow, hvor den røde tråden, holdt av John Thackara, var: Hvordan diskutere design av det usynlige? Postulatet her er at det at kostnadene med noe ikke synes, betyr ikke at de ikke betales - de betales av kloden, eller av de fattige.
Og hvis det er sant at 75% av jordens befolkning kanskje bor i byer i 2050, og kanskje 35% i en eller annen slum, blir det viktig å finne det språket, for vi trenger å snakke om løsninger.
Et forslag, fra London School of Economics- professor Richard Burdett, er å stille seg spørsmålet: Hva gjør en åtte år gammel gutt på lørdag klokka fire, i den byen du snakker om?

Eller, som i mitt tilfelle, barnevakten til en sju måneder gammel en.

Gudskjelov er Mannen en mann som skriver, og derfor opptatt av hvordan vi ordlegger oss. Man blir nødt til å presisere poenget. Og det er forsåvidt greit at en liberalist ikke ønsker å innføre negative insitamenter på folks handlinger. Det er også greit - om enn litt latterlig og fåfengt på det personlige plan - å ville være en del av løsningen, ikke av problemet. Men det er klart gamle, gode ideologiske valg kan komme til å møte en i døra når en først begynner å snakke om det: Å kjøre minst mulig i byen min har gjort at jeg ikke er særlig glad i eller flink til det.
En middelmådig bysjåfør, og en dårlig lukeparkerer. Og det er irriterende på en annen ideologisk skala, nemlig den feministiske. Typisk kvinnfolk, liksom.

Men jeg har nå sant å si ganske gode grunner til det.
Hvis mange nok kan gjøre det, og faktisk også gjør det, er det ikke engang spesielt latterlig.

Richard Florida påviser sammenheng mellom kunstnertetthet og regional velstand

Creative Class � Blog Archive � The Density of Artistic and Cultural Creatives - Creative Class

.. ikke fordi kunstnere har så høy lønn, men fordi de er indikatorer på mangfold og toleranse. Og det lønner seg.