Favorittting

I Oslo er det en gate som heter Ingens Gate.

Der er det en lysekrone som er like romantisk malplassert, og like hundre prosent riktig, som London-lyktestolpen i Narniaskogen..

Den er en av mine favoritt-ting i denne byen..

Foto: Margrethe Tviberg, kan brukes ikke-kommersielt med referanse

Industriestetikk

Det er noe med nedlagte industrilokaler som er så bevegende: Lyskjegler i støvete luft, enorme rom, rå overflater og tyste innretninger.. før arkitektene rykker inn med blå hjelmer og begynner å veive med armene.

Her er et eksempel fra Ålborg.

Foto: Gisle Erlien

Munch og Stenersen- museet

Her er mye spenstig:
http://www.aftenposten.no/kul_und/article2974455.ece#chNum=1

By og vann, hand i hand

Det er noe med byer og vann.

Byer, fra de tidligste tider til i dag, har vann som et vesentlig element. Det har selvsagt praktiske årsaker, mange mennesker= vannkonsum, og vannårer= transportmulighet, - gjerne selve grunnen til at byen ble til.

Men vann har også i hundrer av år vært et rent dekorelement i byer. Fontener. Parkdammer. I de mest designede og vann-fjerne byer i verden, som i Brasilia, - er vann sentralt. Og når man skal byutvikle en by med problemer - fra Drammen til Chattanooga - er det å finne tilbake til, gjenopprette kontakten med vannet som er en av hovedstrategiene. Og det virker!

Her i byen også. Jeg trenger bare å nevne Fjordbyen, eller Akerselva Miljøpark.

For min egen del vet jeg at å vandre langs med elva er en sjelekvegende opplevelse. Tankene endrer fart og rytme, og jeg får ideer. Kanskje er det en allmennmenneskelig ting?

I så fall er det mye som tyder på at å legge tilrette for rusling langs vann er noe av det lureste de som vil ha en blomstrende by kan gjøre. Slik får man en befolkning med ideer!

Bildet er fra Central Park i New York, og er ved John M Kennedy T. under GNU Free Documentation Licence

Slår ned på spekulasjon i forfall av verneverdig bebyggelse

Selvsagt en yrkesskade - men denne gangen er det faktisk grunn til å rope aldri så lite hurra for godt komitearbeid. Hør bare:

"Komiteens flertall (..) viser til at enkelte eiere av bygg spekulerer i å la bevaringsverdige bygninger forfalle så mye at verneverdien opphører eller at bygget i realiteten ikke er mulig å redde. For å hindre dette, mener flertallet at bevaringsverdi må inn som selvstendig hensyn og gi grunnlag for at kommunen kan pålegge istandsetting og vedlikehold".

Det bes om utarbeidelse av forskrift om kommunenes adgang til å gi pålegg om sikring, istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger- som skal iverksettes samtidig med lovendringen.

Komiteens mindretall går enda lenger og foreslår at lovendringen peker spesifikt på at eier eller ansvarlig plikter å holde byggverk mv i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på eller vesentlig ulempe for "person, eiendom eller miljø, herunder bevaringsverdi, slik at byggverkets arkitektoniske verdi ikke forringes, og at byggverket ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene".

Go Høyre, KRF og Venstre!

Bildet er fra Stortingets hjemmeside.

Sverre Fehn er borte

But he got a good innings, som de sier i Storbrittania.
http://www.siste.no/Innenriks/article4148777.ece

Arkitektur i fire dimensjoner

Leser denne boka - et kompendium redigert av Peter Butenschøn etter et internasjonalt symposium i DOGA i 2007- inspirerende stoff. Anbefales!

Blurb:

Tiden er arkitekturens fjerde dimensjon. Hvordan kan det som bygges nytt bære vitnesbyrd om samtiden, og samtidig føye seg inn i historien? HVa må tilpasses, hva må vike? Kan det skapes fremragende arkitektur gjennom et slikt samspill? Dette er en av de vanskeligste problemstillinger som møter tidens arkitekter.
I denne boka diskuteres hvordan tiden former arkitekturen. Internasjonale og norske eksperter analyserer hvorledes det kan bygges nytt i gammelt, gjennom kontinuitet og brudd, kontrast og dialog, og de presenterer eksempler fra de siste års arkitektur.