En tur langs med elva

Påske i byen? Ta en tur langs Akerselva. Få en følelse av historiens vingeslag ettersom du passerer de gamle fabrikkbygningene i teglstein, nå forvandlet til alle mulige trendy formål, de nye bygningene i Nydalen, en hel ny bydel med boliger, hoteller, næring. Kast et blikk på BI-bygningen og Nydalen stasjon, to arkitektonisk vellykkede konstruksjoner. Ignorer hotellene. Pussig hvordan hoteller så å si alltid er billig og lettvint arkitektur..

Men framfor alt, nyt hvordan elva, drukken på smeltevann og tyngdekraft, bruser og buldrer og synger og ler, og sender de eldgamle vibrasjonene opp gjennom fotsålene og direkte til hjertet: Det er VÅR!

Bibliotekets vidunderlige verden

Jeg har ikke vært på biblioteket siden jeg var student, og det er jo tjue år siden nå..

Her forleden stakk jeg likevel innom, fordi en sanghobby krevde noen noter, og man kunne fortelle meg at Deichmanns har en bra musikkavdeling for lån av det meste.

I det jeg gikk inn dørene slo det meg hvor mye jeg faktisk trives på biblioteket..

Musikkavdelingen var, som lovet, både innholdsrik (ikke bare noter, men musikk på cd og dvd), og hjelpsom. Som bonus: Vidunderlig eksentriske bibliotekarer, - en med briller for overlangsynthet - to forstørrelsesglass som får øynene til å funkle brunt og skifte størrelse når han beveger på hodet. Hadde han vært høyere og tynnere, hadde han vært innbegrepet på en bibliotekar - tenk på Morfeus' Lucien, han som bestyrer det uendelige biblioteket av drømte men uskrevne bøker.. En annen, eldre kar med hvit pigg og en framtannslesp av den sorten Tommy terger Tiger'n med når denne skryter av sine stolte forfedre, sabeltanntigrene: "De fnakket fikkert fånn.."

Lånekortutstedelsen var effektiv og ikke den første hun utførte den dagen, men likevel med et klart anstrøk av "velkommen til biblotekets vidunderlige verden".. visste du at man ikke bare kan låne musikk og film, men også en hel kinosal - helt gratis? Du kan også låne en bibliotekansatt. Du kan låne redigeringsutstyr for film. Og selvsagt kan du reservere og fornye lån på internett. Det er også en hel masse arrangementer i bibliotekets regi, både for store og små. Biblioteket er ikke et sted der "hysj!" er det første du hører, nå mer-.

Jeg gikk derfra med en klar følelse av å ha oppdaget og gjenoppdaget en magisk verden.

Og nå slipper jeg jo å lese til eksamen også.

Bilde: Mitt eget. Kan brukes med referanse til M.Tviberg i ikke-kommers sammenheng.

Et hovedverk i norsk funksjonalisme

Undertegnede satser på urban påske i år. Og hva kan man gjøre da?

Jo, for eksempel ta turen til Tuengen allé og besøke Arne Korsmos villa for Stenersen, bygd i siste halvdel av 1930-tallet, donert som statsministerbolig, nå forvaltet av Norsk Form. Et hovedverk i norsk funksjonalisme. Er åpen for publikum en søndag i måneden som den eneste funkisvillaen i Norge.

Hvis man er en organisasjon eller bedrift er det til og med mulig å leie den til "arrangementer i tråd med husets og Stenersens ånd".. Da kan man kontakte christine@norskform.no. Hils gjerne fra Margrethe.

Favorittting

I Oslo er det en gate som heter Ingens Gate.

Der er det en lysekrone som er like romantisk malplassert, og like hundre prosent riktig, som London-lyktestolpen i Narniaskogen..

Den er en av mine favoritt-ting i denne byen..

Foto: Margrethe Tviberg, kan brukes ikke-kommersielt med referanse

Industriestetikk

Det er noe med nedlagte industrilokaler som er så bevegende: Lyskjegler i støvete luft, enorme rom, rå overflater og tyste innretninger.. før arkitektene rykker inn med blå hjelmer og begynner å veive med armene.

Her er et eksempel fra Ålborg.

Foto: Gisle Erlien

Munch og Stenersen- museet

Her er mye spenstig:
http://www.aftenposten.no/kul_und/article2974455.ece#chNum=1

By og vann, hand i hand

Det er noe med byer og vann.

Byer, fra de tidligste tider til i dag, har vann som et vesentlig element. Det har selvsagt praktiske årsaker, mange mennesker= vannkonsum, og vannårer= transportmulighet, - gjerne selve grunnen til at byen ble til.

Men vann har også i hundrer av år vært et rent dekorelement i byer. Fontener. Parkdammer. I de mest designede og vann-fjerne byer i verden, som i Brasilia, - er vann sentralt. Og når man skal byutvikle en by med problemer - fra Drammen til Chattanooga - er det å finne tilbake til, gjenopprette kontakten med vannet som er en av hovedstrategiene. Og det virker!

Her i byen også. Jeg trenger bare å nevne Fjordbyen, eller Akerselva Miljøpark.

For min egen del vet jeg at å vandre langs med elva er en sjelekvegende opplevelse. Tankene endrer fart og rytme, og jeg får ideer. Kanskje er det en allmennmenneskelig ting?

I så fall er det mye som tyder på at å legge tilrette for rusling langs vann er noe av det lureste de som vil ha en blomstrende by kan gjøre. Slik får man en befolkning med ideer!

Bildet er fra Central Park i New York, og er ved John M Kennedy T. under GNU Free Documentation Licence